Internett-tilkobling er mulig via en trådløs ruter. Når du kobler til Wi-Fi, kobler du til en trådløs ruter, som gir kompatible enheter tilgang til internett.

Modulering og dataoverføring :
Prosessen med å overføre Wi-Fi-data begynner med signalmodulering. De digitale dataene som skal sendes, konverteres til modulerte radiofrekvenssignaler. Denne modulasjonen kan bruke forskjellige teknikker, for eksempel fasemodulering (PSK) eller amplitude (ASK), for å representere databiter.

Frekvenser og kanaler :
Wi-Fi-nettverk opererer i de ulisensierte radiofrekvensbåndene, hovedsakelig i 2,4 GHz- og 5 GHz-båndene. Disse båndene er delt inn i kanaler, som er spesifikke frekvensområder som Wi-Fi-enheter kan kommunisere på. Wi-Fi-kanaler lar flere nettverk sameksistere uten overdreven forstyrrelse.

Flere tilganger :
For å tillate at flere enheter deler samme kanal og kommuniserer samtidig, bruker Wi-Fi flere tilgangsteknikker, for eksempel Carrier Sense Multiple Access with Collision Avoidance (CSMA/CA). Før du overfører data, lytter en Wi-Fi-enhet til kanalen for aktivitet. Hvis den ikke oppdager noen aktivitet, kan den overføre dataene sine. Ellers venter den et tilfeldig øyeblikk før den prøver igjen.

Innkapsling og protokoller :
Dataene som skal overføres over et Wi-Fi-nettverk, er innkapslet i rammer, i samsvar med Wi-Fi-protokollstandarder (for eksempel IEEE 802.11). Disse rammene inneholder informasjon som MAC-adressen til avsender og mottaker, type ramme, selve dataene og så videre. Ulike typer rammer brukes til ulike typer kommunikasjon, for eksempel behandling, kontroll og datarammer.

Autentisering og kobling :
Før en enhet kan kommunisere over et Wi-Fi-nettverk, må den godkjenne og pare med et Wi-Fi-tilgangspunkt (AP) eller en ruter. Dette innebærer vanligvis en utveksling av autentiserings- og tilknytningsmeldinger mellom enheten og tilgangspunktet, der enheten gir legitimasjon (for eksempel et passord) for å bevise sin autorisasjon til å få tilgang til nettverket.

Kryptering og sikkerhet :
Kryptering av data i et Wi-Fi-nettverk er viktig for å forhindre at uvedkommende fanger opp og leser sensitiv informasjon. Sikkerhetsprotokoller, for eksempel WPA2 (Wi-Fi Protected Access 2) og WPA3, er utformet for å gi denne beskyttelsen ved hjelp av robuste krypteringsmetoder.

WPA2 har lenge vært den primære sikkerhetsstandarden for Wi-Fi-nettverk. Den bruker avanserte krypteringsprotokoller, for eksempel AES (Advanced Encryption Standard), for å sikre data i transitt over nettverket. Men med utviklingen av dataangrep og teknologier har nye krypterings- og sikkerhetsmetoder blitt nødvendige.

Det er her WPA3, den siste iterasjonen av Wi-Fi-sikkerhetsprotokoller, kommer inn. WPA3 gir flere forbedringer i forhold til forgjengeren, inkludert mer robuste krypteringsteknikker og bedre beskyttelse mot brute force-angrep. Den introduserer også funksjoner som individualisert databeskyttelse som forbedrer sikkerheten til Wi-Fi-nettverk, spesielt i miljøer der mange enheter kobles til samtidig.

I tillegg til kryptering kan Wi-Fi-nettverk også bruke autentiseringsteknikker for å bekrefte identiteten til brukere og enheter. Bedriftsnettverk kan for eksempel implementere sertifikatbaserte godkjenningssystemer eller brukernavn og passord for å sikre at bare autoriserte brukere kan få tilgang til nettverket.

Wi-Fi-teknologi, som derfor er standardisert, har sett sine egenskaper og hastigheter utvikle seg over tid og med bruk. Hver WiFi-standard med identifikatoren 802.11 etterfølges av et brev som uttrykker genereringen.
Aujourd’hui, on considère que les normes 802.11 a/b/g sont quelques peu dépassées. Depuis ses origines en 1 9 9 7, les normes Wi-Fi se sont succédées pour laisser place tout récemment, fin 2019 à la norme Wi-Fi 6E (802.11ax).

Det finnes forskjellige moduser for nettverk :

"Infrastruktur" -modus
En modus som gjør at datamaskiner med et Wi-Fi-kort kan kobles til hverandre via ett eller flere tilgangspunkter (AP) som fungerer som huber. Tidligere ble denne metoden hovedsakelig brukt i selskaper. I dette tilfellet krever installasjonen av et slikt nettverk installasjon av "Access Point" (AP) terminaler med jevne mellomrom i området som skal dekkes. Terminaler, så vel som maskiner, må konfigureres med samme nettverksnavn (SSID = Service Set IDentifier) for å kunne kommunisere. Fordelen med denne modusen, i selskaper, er at den garanterer en obligatorisk passasje gjennom tilgangspunktet : det er derfor mulig å sjekke hvem som får tilgang til nettverket. For tiden tilbyr Internett-leverandører, spesialforretninger og store boksbutikker enkeltpersoner trådløse rutere som fungerer i "Infrastruktur" -modus, samtidig som de er veldig enkle å konfigurere.

"Ad hoc" -modus
En modus som gjør at datamaskiner med et Wi-Fi-kort kan kobles til direkte, uten å bruke tredjeparts maskinvare, for eksempel et tilgangspunkt. Denne modusen er ideell for rask sammenkobling av maskiner med hverandre uten ekstra utstyr (f.eks. utveksling av filer mellom mobiltelefoner på et tog, på gaten, på en kafé osv.). Implementeringen av et slikt nettverk består i å konfigurere maskinene i "Ad hoc" -modus, valg av en kanal (frekvens), et nettverksnavn (SSID) som er felles for alle og om nødvendig en krypteringsnøkkel. Fordelen med denne modusen er at den ikke krever tredjeparts maskinvare. Dynamiske rutingprotokoller (f.eks. OLSR, AODV, etc.) gjør det mulig å bruke autonome mesh-nettverk der rekkevidden ikke er begrenset til naboene.

Bro-modus
Et brotilgangspunkt brukes til å koble ett eller flere tilgangspunkter sammen for å utvide et kablet nettverk, for eksempel mellom to bygninger. Tilkoblingen skjer på OSI-lag 2. Et tilgangspunkt må operere i "Root" -modus ("Root Bridge", vanligvis den som distribuerer Internett-tilgang), og de andre kobler seg til det i "Bridge" -modus og sender deretter forbindelsen på nytt over Ethernet-grensesnittet. Hvert av disse tilgangspunktene kan eventuelt konfigureres i "Bridge"-modus med klienttilkobling. Denne modusen lar deg bygge en bro mens du ønsker kunder velkommen som "Infrastruktur" -modus.

"Range-extender" -modus
Et tilgangspunkt i "Repeater" -modus gjør at et Wi-Fi-signal kan gjentas ytterligere. I motsetning til bromodus forblir Ethernet-grensesnittet inaktivt. Hvert ekstra "hopp" øker imidlertid latensen til forbindelsen. En repeater har også en tendens til å redusere hastigheten på tilkoblingen. Faktisk må antennen motta et signal og sende det på nytt gjennom det samme grensesnittet, som i teorien deler gjennomstrømningen med halvparten.

WiFi 6E, også kjent som 6GHz WiFi, representerer et betydelig fremskritt innen trådløst nettverk. Denne nye standarden, basert på 802.11ax-standarden, tilbyr en rekke muligheter og fordeler som revolusjonerer egenskapene og ytelsen til WiFi-nettverk.

Først og fremst markerer overgangen fra 802.11ax WiFi-standarden til WiFi 6E en avklaring og forenkling i terminologien som brukes til å beskrive de forskjellige generasjonene av WiFi. Denne standardiseringen gir en bedre forståelse av WiFi-teknologier for brukere og profesjonelle.

En av hovedfunksjonene til WiFi 6E er introduksjonen av nye frekvenser, spesielt i 6 GHz-båndet. Denne harmoniseringen åpner for nye muligheter for bruk av radiospekteret, og tilbyr dermed flere kanaler og reduserer interferens. Det nye 6 GHz-frekvensbåndet, fra 5945 til 6425 MHz, gir betydelig plass til distribusjon av høyhastighets WiFi-nettverk.

Når det gjelder ytelse, bringer WiFi 6E flere innovasjoner. MiMo (Multiple Inputs, Multiple Outputs) er en teknikk som gjør at flere antenner kan legges til en WiFi-enhet, noe som øker evnen til å håndtere flere datastrømmer samtidig. Dette resulterer i en betydelig forbedring i hastigheten og påliteligheten til trådløse tilkoblinger.

I tillegg tilbyr WiFi 6E store ytelsesfordeler med funksjoner som OFDMA (Ortogonal frekvensdivisjon flere tilganger) og Mu-MIMO (Multi-User, Multiple Input, Multiple Output). OFDMA muliggjør mer effektiv bruk av radiospektrum ved å dele kanaler i mindre underkanaler, noe som gir bedre styring av nettverkstrafikk og økt nettverkskapasitet. Mu-MIMO, derimot, lar et WiFi-tilgangspunkt kommunisere med flere enheter samtidig, noe som forbedrer den generelle nettverksytelsen, spesielt i tett befolkede miljøer.

Endelig forbedres batterilevetiden til tilkoblede enheter også takket være TWT (Target Wake Time) -teknologi. Denne funksjonen lar enheter bestemme når de må være i standby og når de trenger å våkne for å kommunisere med WiFi-hotspot, noe som reduserer strømforbruket og forlenger batterilevetiden.