Fiberoptiske kabler består av millioner av små, hårlignende tråder av glass og plast samlet sammen. Disse små strengene overfører 0s og 1s som utgjør de overførte dataene ved hjelp av lyspulser.

Den brukes primært til høyhastighetskommunikasjon, for eksempel bredbåndsinternett og telekommunikasjonsnettverk.
Fiberoptikk gir fordeler som høye overføringshastigheter, høy båndbredde, lav signaldemping og immunitet mot elektromagnetisk interferens.

Optiske fibre kan klassifiseres i forskjellige kategorier basert på en rekke kriterier, inkludert deres struktur, sammensetning og anvendelse. Her er noen vanlige kategorier av fiberoptikk :

Enkeltmodus (enkeltmodus) fibre :
Enkeltmodusfibre, også kjent som enkeltmodusfibre, tillater en enkelt lysmodus å passere gjennom fiberkjernen. De brukes hovedsakelig i langdistanse- og høyhastighetsapplikasjoner, for eksempel langdistanse telekommunikasjonsnettverk og fiberoptiske forbindelser mellom byer.

Multimode (Multimode) fibre :
Multimode-fibre tillater passasje av flere lysmoduser gjennom fiberkjernen. De brukes i kortdistanse- og høyhastighetsapplikasjoner, for eksempel lokalnettverk (LAN), inter-bygningsforbindelser, fiberoptiske applikasjoner i datasentre og mer.

Offsetdispersjonsfibre (LSD) :
Offsetdispersjonsfibre er utformet for å minimere kromatisk spredning, noe som bidrar til å opprettholde signalintegriteten over lange avstander ved høye bithastigheter. De brukes i langdistanse telekommunikasjonssystemer og høyhastighets fiberoptiske nettverk.

Ikke-offset dispersjonsfibre (NZDSF) :
Ikke-offset dispersjonsfibre er utformet for å minimere kromatisk spredning over et bredt spekter av bølgelengder. De gir lavere spredning enn offsetdispersjonsfibre, noe som gjør dem egnet for høyhastighets langdistanseoverføringsapplikasjoner, for eksempel fiberoptiske telekommunikasjonsnettverk.

Plastfibre (POF) :
Plast optiske fibre er laget av polymere materialer i stedet for glass. De er billigere å produsere enn glassfibre, men de har lavere båndbredde og brukes vanligvis i kortdistanseapplikasjoner som lokalnettverk (LAN), audiovisuelle tilkoblinger og industrielle applikasjoner.

Metallbelagte optiske fibre (PCF) :
Metallbelagte optiske fibre er belagt med et lag av metall som begrenser lyset til fiberkjernen. De brukes i spesifikke applikasjoner som fiberoptiske sensorer, fiberoptiske lasere og høyeffekts kommunikasjonssystemer.

Kjerne :
Kjernen er hjertet i den optiske fiberen gjennom hvilken lyset forplanter seg. Den er vanligvis laget av glass eller plast og har en høyere brytningsindeks enn kledningskappen som omgir den. Dette gjør at lyset kan forplante seg gjennom kjernen ved total intern refleksjon.

Kledning kappe (kledning) :
Kledningskappen omgir kjernen i den optiske fiberen og består vanligvis av et materiale med lavere brytningsindeks enn kjernen. Det bidrar til å begrense lys inne i kjernen ved å reflektere lysstråler som prøver å unnslippe fra kjernen.

Beskyttende belegg :
Det beskyttende belegget omgir kledningskappen for å beskytte den optiske fiberen mot mekanisk skade, fuktighet og andre miljøelementer. Det er vanligvis laget av et plast- eller akrylmateriale.

Kontakter :
I enden av den optiske fiberen kan kontakter festes for å tillate tilkobling til andre optiske fibre eller elektronisk utstyr. Koblinger letter overføringen av lys og data mellom fibre eller enheter.

Fiberoptisk kabel :
Flere individuelle optiske fibre kan pakkes sammen og pakkes inn i en ytre kappe for å danne en fiberoptisk kabel. Denne kabelen beskytter individuelle fibre og gjør dem enkle å installere og administrere i en rekke miljøer.

Tilleggselementer (valgfritt) :
Avhengig av applikasjonens spesifikke behov, kan tilleggselementer som glassfiberforsterkninger, strekkavlastningshylser, metallskjerming, fuktighetsabsorbenter, etc., legges til den optiske fiberen for å forbedre ytelsen eller holdbarheten.

Fiber til hjemmet (FTTH) :
Med fiber til hjemmet distribueres fiber direkte hjem til abonnenten. Dette gir svært høye tilkoblingshastigheter og høy båndbredde. FTTH-tjenester tilbyr generelt symmetriske hastigheter, noe som betyr at nedlastings- og opplastingshastigheter er like.

Fiber til bygningen (FTTB) :
Når det gjelder fiber til bygningen, distribueres fiberen til et sentralt punkt i en bygning, for eksempel et kommunikasjonsrom eller et teknisk rom. Derfra distribueres signalet til de forskjellige hjemmene eller kontorene via Ethernet-kabler eller andre tilkoblingsmidler.

Fiber til nabolaget (FTTN) :
Med fiber til nabolaget blir fiber distribuert til en optisk node som ligger i et nabolag eller geografisk område. Fra denne noden overføres signalet til sluttabonnentene via eksisterende kobberkabler, for eksempel telefonlinjer eller koaksialkabler. Denne teknologien er også kjent som DSL over fiber (Fiber til xDSL - FTTx) eller DSLam.

Fiber til fortauskanten (FTTC) :
Når det gjelder fiber til noden, blir fiberen distribuert til et punkt nær abonnentens hjem, for eksempel en telefonstolpe eller et gateskap. Derfra overføres signalet til sluttabonnentene via eksisterende kobbertelefonlinjer over korte avstander.

Disse forskjellige typene fiberoptiske tilkoblinger tilbyr varierende hastigheter og ytelse avhengig av avstanden mellom sluttbrukeren og fibertilkoblingspunktet, samt forskjellige distribusjonskostnader. Fiber til hjemmet (FTTH) regnes som den mest avanserte og høyytelsesløsningen når det gjelder tilkoblingshastighet og pålitelighet.

En fiber består av tre lag med materialer :

- Det indre laget, kalt kjernen
- det ytre laget, kalt sliren
- et beskyttende plastdeksel, kalt et bufferbelegg

Utslipp av lyssignalet :
Prosessen begynner med utslipp av et lyssignal i den ene enden av den optiske fiberen. Dette signalet genereres vanligvis av en lyskilde, for eksempel en laserdiode eller en lysemitterende diode (LED

LCD

Farge celler er full av justerbar pinner, flytende krystaller, som fastsetter hvor mye lys som passerer. LED TV er LCD TV at vi bare endret bakgrunnsbelysningen Mirakel av finhet av ledet TV er ikke en reell endring i teknologi-de er alltid LCD-TV - men utskifting av lys rør (kalt CCFL) av små hvite ledet.

), som konverterer et elektrisk signal til et lyssignal.

Forplantning i fiberen :
Når det er sendt ut, kommer lyssignalet inn i kjernen av den optiske fiberen, som er omgitt av en reflekterende kappe kalt en "kledningskjede". Lys forplanter seg gjennom fiberkjernen ved total intern refleksjon, som holder signalet begrenset inne i fiberen og forhindrer signaltap.

Signal mottak :
I den andre enden av den optiske fiberen mottas lyssignalet av en optisk mottaker, for eksempel en fotodiode. Mottakeren konverterer lyssignalet til et elektrisk signal, som deretter kan tolkes, forsterkes og behandles av elektronisk utstyr.

Dataoverføring :
Det elektriske signalet som følge av konverteringen av lyssignalet inneholder dataene som skal overføres. Disse dataene kan være i digital eller analog form, og de behandles vanligvis og rutes til sin endelige destinasjon, enten det er en datamaskin, en telefon, nettverksutstyr, etc.

Forsterkere og forsterkere :
Over lange avstander kan lyssignalet svekkes på grunn av optiske tap i fiberen. For å kompensere for disse tapene kan optiske repeatere eller signalforsterkere brukes langs fiberbanen for å regenerere og forsterke lyssignalet.

Optisk fiber, selv om det revolusjonerer Internett-tilgang og til slutt erstatter DSL-tilkoblinger, er ikke uten feil. Det gir noen fordeler i forhold til kobbertråd når det gjelder hastighet og pålitelighet.
Imidlertid er det årvåkenhetspunkter som er spesifikke for enhver teknologi som bruker lys til å vurdere.

Her er et sammendrag av de viktigste positive og negative punktene i fiber :