Fisjon : Kjernefysisk fisjon er prosessen der kjernen til et tungt atom, som uran eller plutonium, bombarderes av et nøytron, noe som får det til å splitte seg i mindre kjerner, samt frigjøre ytterligere nøytroner og en stor mengde energi i form av varme.

Reaksjonskontroll : For å holde fisjonsprosessen under kontroll, brukes et reaksjonskontrollsystem. Vanligvis plasseres nøytronabsorberende materialer, som grafitt eller bor, rundt reaktoren for å regulere antall nøytroner og holde kjedereaksjonen på et kontrollert nivå.

Varmeutvikling : Energien som frigjøres i form av varme under fisjon, brukes til å varme opp vann og produsere damp. Denne dampen er rettet mot en turbin, som er koblet til en generator. Når dampen skyver turbinbladene, spinner den generatoren og produserer elektrisitet.

Kjøling : Atomreaktorer må avkjøles for å forhindre overoppheting. Vanligvis brukes vann som kjølemiddel. Den absorberer varmen som produseres av fisjonsreaksjonen og evakuerer denne varmen gjennom et kjølesystem.

Sikkerhet : Kjernekraftverk er utstyrt med flere sikkerhetssystemer for å forhindre ulykker og minimere risikoen i tilfelle en hendelse. Dette inkluderer nødkjølesystemer, inneslutningssystemer for å inneholde stråling i tilfelle lekkasje, og prosedyrer for håndtering av radioaktivt avfall.

Avfallshåndtering : Et viktig aspekt ved kjernekraft er håndtering av radioaktivt avfall produsert av fisjonsprosessen. Dette avfallet må lagres trygt i ekstremt lange perioder for å minimere risikoen for miljøet og folkehelsen.

Oppsummert produseres kjernekraft ved prosessen med kjernefysisk fisjon, som frigjør energi i form av varme. Denne varmen blir deretter omdannet til elektrisitet gjennom et dampgenereringssystem og turbiner.

Atomreaktor :
Atomreaktoren er hjertet i anlegget der de kjernefysiske fisjonsreaksjonene finner sted. Den inneholder kjernebrensel, som anriket uran eller plutonium, samt moderatorer og reaktorkontroller for å regulere atomreaksjoner.

Damp Generator :
Dampgeneratoren er ansvarlig for å konvertere varmen som produseres av reaktoren til damp. Den består av flere rør gjennom hvilke vannet oppvarmet av reaktoren sirkulerer. Dette vannet omdannes til høytrykksdamp som vil bli ledet til turbinen.

Dampturbin :
Dampturbinen er koblet til dampgeneratoren. Når høytrykksdampen produsert av dampgeneratoren kommer inn i turbinen, roterer den turbinbladene. Denne rotasjonen konverterer dampens termiske energi til mekanisk energi.

Generator :
Generatoren er koblet til turbinen og konverterer den mekaniske energien som produseres av turbinens rotasjon til elektrisk energi. Det fungerer i henhold til prinsippet om elektromagnetisk induksjon.

Kjølesystem :
Kjernekraftverk er utstyrt med kjølesystemer for å fjerne varmen som produseres av reaktoren. Dette kan omfatte kjøletårn, kjølevannskretser, varmevekslingssystemer og mer.

Sikkerhetssystemer :
Kjernekraftverk er utstyrt med flere sikkerhetssystemer for å forhindre ulykker og minimere risikoen i tilfelle en hendelse. Dette inkluderer reaktorkontrollsystemer, nødkjølesystemer, inneslutningssystemer for å inneholde stråling i tilfelle lekkasje, og elektriske backup-systemer.

Kontroll- og overvåkingssystem :
Kjernekraftverk er utstyrt med sofistikerte kontroll- og overvåkingssystemer for kontinuerlig overvåking av reaktorytelse, strålingsnivåer, sikkerhetsforhold, etc.

Lagring av atomavfall :
Kjernekraftverk må håndtere det radioaktive avfallet som produseres av den kjernefysiske fisjonsprosessen. Dette innebærer trygg og sikker lagring av radioaktivt avfall i egnede anlegg.

Trykkvannsreaktorer (PWR) :
Trykkvannsreaktorer er de vanligste typene reaktorer som brukes i atomkraftverk rundt om i verden. De bruker trykkvann som kjøle- og modereringsmiddel. Vannet oppvarmet av reaktoren inne i primærkretsen holdes ved høyt trykk for å forhindre at det koker. Denne varmen overføres deretter til en sekundær krets gjennom en varmeveksler for å produsere damp, som driver en turbin koblet til en generator som produserer elektrisitet.

Kokende vannreaktorer (BWR) :
Kokende vannreaktorer ligner trykkvannsreaktorer, men i dette tilfellet får vannet inne i reaktoren koke i primærkretsen. Den produserte dampen brukes direkte til å dreie turbinen, uten behov for en sekundær krets. Disse reaktorene brukes ofte i kjernekraftverk designet av General Electric.

Tungtvannsreaktorer (CANDU) :
Tungtvannsreaktorer, også kjent som Canada Deuterium Uran (CANDU) reaktorer, bruker tungtvann (som inneholder hydrogen deuterium) som moderator og lett vann som kjølemiddel. De brukes hovedsakelig i Canada og noen andre land. Disse reaktorene kan bruke naturlig uran som drivstoff, noe som gjør dem fleksible når det gjelder drivstofftilførsel.

Raske nøytronreaktorer (FNR) :
Raske nøytronreaktorer bruker raske nøytroner i stedet for termiske nøytroner for å forårsake fisjonsreaksjoner i atombrensel. De kan bruke forskjellige typer drivstoff, inkludert uran og plutonium. Raske reaktorer har potensial til å produsere mer drivstoff enn de forbruker, noe som gjør dem attraktive for langsiktig energiproduksjon og atomavfallshåndtering.

Saltsmeltereaktorer (MSR) :
Saltsmeltereaktorer er en fremvoksende teknologi som bruker smeltede salter som drivstoff og som kjølemiddel. De gir potensielle sikkerhets- og effektivitetsfordeler, samt muligheten til å bruke atombrensel i høyere konsentrasjoner, noe som kan redusere mengden kjernefysisk avfall som produseres.