

Kjerneenergi
Kjernekraft produseres ved prosessen med kjernefysisk fisjon, som innebærer splitting av kjernene av tunge atomer som uran-235 (U-235) eller plutonium-239 (Pu-239). Her er en oversikt over hvordan det fungerer :
Fisjon : Kjernefysisk fisjon er prosessen der kjernen til et tungt atom, som uran eller plutonium, bombarderes av et nøytron, noe som får det til å splitte seg i mindre kjerner, samt frigjøre ytterligere nøytroner og en stor mengde energi i form av varme.
Reaksjonskontroll : For å holde fisjonsprosessen under kontroll, brukes et reaksjonskontrollsystem. Vanligvis plasseres nøytronabsorberende materialer, som grafitt eller bor, rundt reaktoren for å regulere antall nøytroner og holde kjedereaksjonen på et kontrollert nivå.
Varmeutvikling : Energien som frigjøres i form av varme under fisjon, brukes til å varme opp vann og produsere damp. Denne dampen er rettet mot en turbin, som er koblet til en generator. Når dampen skyver turbinbladene, spinner den generatoren og produserer elektrisitet.
Kjøling : Atomreaktorer må avkjøles for å forhindre overoppheting. Vanligvis brukes vann som kjølemiddel. Den absorberer varmen som produseres av fisjonsreaksjonen og evakuerer denne varmen gjennom et kjølesystem.
Sikkerhet : Kjernekraftverk er utstyrt med flere sikkerhetssystemer for å forhindre ulykker og minimere risikoen i tilfelle en hendelse. Dette inkluderer nødkjølesystemer, inneslutningssystemer for å inneholde stråling i tilfelle lekkasje, og prosedyrer for håndtering av radioaktivt avfall.
Avfallshåndtering : Et viktig aspekt ved kjernekraft er håndtering av radioaktivt avfall produsert av fisjonsprosessen. Dette avfallet må lagres trygt i ekstremt lange perioder for å minimere risikoen for miljøet og folkehelsen.
Oppsummert produseres kjernekraft ved prosessen med kjernefysisk fisjon, som frigjør energi i form av varme. Denne varmen blir deretter omdannet til elektrisitet gjennom et dampgenereringssystem og turbiner.